I Dagbladet 12. desember kan vi lese at Regjeringen har som mål om at de største statlige tjenestene skal være digitale i første halvdel av 2014. Innen første halvdel av 2015 skal alle egnede statlige tjenester tilbys digitalt.
Jens Stoltenberg uttaler : “Det er helt meningsløst at man skal måtte hente et papirskjema på et kontor, sende det i posten og at det så skal punches inn på nytt av en ansatt i den andre enden”.
Dette er ambisjoner det er lett å applaudere, men vil regjeringen lykkes med med dette innen 2015?
Regjeringens krav til statlige enheter er synliggjort i Digitaliseringsrundskrivet. Rundskrivet tydeliggjør krav til digitalisering av skjemaer, og fremlegger en rekke tekniske krav til teknologisk løsning.
Det mest slående med rundskrivet er hva det ikke omtaler. Skal vi få til bedre og mer effektive offentlige tjenester, er det ikke tilstrekkelig å fokusere på den elektroniske infrastrukturen. Vi må også se på hvordan vi løser oppgavene, og rammebetingelsene dette skjer under i organisasjonen.
Nettopp dette aspektet mener jeg gjør at regjeringens grep i Digitaliseringsrundskrivet ikke er tilstrekkelig. Lover og forskrifter som regulerer offentlig saksbehandling er i hovedsak utarbeidet med tanke på papirbasert saksbehandling. Endringer og modernisering av denne type regelverk tar i dag svært lang tid, og regjeringen viser svært liten handlekraft innen dette området.
I dagens Aftenposten kan vi lese om at aktuelt eksempel på manglende utveksling av informasjon mellom offentlige aktører. Oslo kommune har gitt taxilløyve til en voldsdømt Afghaner, som er utvist og har flyttet fra landet. Drosjen han kjører fremdeles rundt i Oslo. I artikkelen fremgår det at årsaken til dette er at Oslo kommune ikke har innsyn i andre offentlige myndigheter sine registre, hvilket kunne forhindret dette. På en rekke områder må offentlige aktører sende innsynsbegjæringer per post til andre offentlige aktører, som saksbehandles manuelt og ekspederes tilslutt manuelt. I dag er det lett å legge til rette for online oppslag i hverandres registre, men dette hindres av regelverk som ikke er tilpasset dagens muligheter.
Skal regjeringen lykkes med sine ambisjoner må de rette fokus på rammebetingelsene, og ikke bare fokusere på elektroniske skjemaer…
Gwedde's Blog 
Hei!
Du setter fokus på en viktig ting med digitaliseringsrundskrivet når du etterspør det som ikke omtales. Enig i at man ikke kun skal fokusere på den elektroniske infrastrukturen og etterspør som deg en tydeligere forankring i organisasjonene dette får konsekvenser for. For at dette skal skje må man også se på hvilke konsekvenser avstanden mellom beslutningstakerne og de som skal implementere og sette i gang de nye prosessene har. I dag er jeg redd for at avstanden mellom disse to nivåene er for stor og preget av ulik opplevelse av virkeligheten.