Web 2.0 – hvor er Norges største kommune i dag?

Oslo kommune er som landets eneste kommune både primærkommune og fylkeskommune. I tillegg har den innenfor enkelte områder, blant annet barnevern, tatt over statlige oppgaver innen sitt geografiske område. Kommunen har 600 000 innbyggere, og i overkant av 43 000 ansatte.

Oslo kommune har en desentralisert organisering, med 48 selvstedige etater underlagt seks byrådsavdelinger. Kommunen har en felles internettløsning, mens saksbehandlingen løses i mellom 80 og 90 ulike saksbehandlingssystemer.

Størsteparten av enhetene i Oslo kommune benytter seg av data fra Det sentrale folkeregister (DSF) i deler av saksbehandlingen, enten mottar de utvalg av data, vasker data eller har data integrert i sakssystem. DSF eies og forvaltes av Skattedirektoratet (SKD), men selve distribusjonen av data ut til offentlige og private bedrifter i Norge utføres av enedistributøren EVRY AS. Tilgang til opplysninger i DSF gis basert på en tillatelse fra SKD og en abonnementsavtale med distributøren.

Kommunen har offensive planer om “digitalt førstevalg”. Samtidig så blir planene slaktet av IKT-Norge. Direktør for samfunnskontakt Heidi Arnesen Austlid uttaler “- Oslo er digitalt sett helt horribel”.  

Vi vil utføre en questback-undersøkelse for å innhente grunnlagsdata for å kunne vurdere hvordan Oslo kommune bruker dataene fra DSF med fokus på integrerte data, sett i lys av mulighetene. Med dette som utgangspunkt vil vi vurdere om dette kan gi indikasjoner på kommunens modenhet i bruk av digitale media i møte med innbyggerne.

Bakgrunnen for at vi har valgt å se nærmere på akkurat dette emnet er at vi har muligheten til å se hvordan Norges største kommune møter den teknologiske hverdagen fra innsiden.

Vi vil benytte relevant litteratur i form av rapporten Direktoratet for forvaltning og IKT ga ut i 2011 om “Digitalt førstevalg -status for elektroniske tjenester i Staten” (http://www.difi.no/filearchive/digitalt-forstevalg-status-difi-rapport-2011-2.pdf), samt dra inn relevante emner i Arne Krokans bøker “Den digitale økonomien”(2010) og “Smart læring”(2012) for å analysere problemstillingen. Boken “Den digitale økonomien” omtaler emnene “Nettverksgoder”, “Transaksjonskostnader”, “Nettverksøkonomi” og “IKT i offentlig sektor” som vil være nyttig faglig grunnlag, samt emnet “Web 2.0” i boken “Smart læring”.